Marie Aaen bunaden ble i sin tid en av to vinnere i konkurransen om å bli festbunad for Østerdalen. Nå mer enn 70 år etter ser vi at denne bunaden ble favoritten! Alle har et forhold til Aaen-bunaden, ikke alle har hørt om Lødrup-bunaden. Ekstra stas for oss Alvdøler at en utflytta tynseting i Oslo fant inspirasjonen hun trengte i Alvdal

Innholdsfortegnelse

Maria eller Marie?

Maria eller Marie, dama som laget bunaden het Maria Aaen, i Norsk bunadsleksikon omtales bunaden som Festbunad for Østerdalen Maria Aaen-bunaden. Men om man hører etter hva som blir sagt i dagligtale sier så sier flertallet Marie Aaen bunaden. Ser man etter på Instagram så er det kun lagt ut 9 bilder merket #mariaaaen derimot er det mange bilder som er merket #marieaaen. Om man ser etter finnes det ingen emneknagg for #mariaaaenbunad, mens #marieaaenbunad benyttes flittig.

Kanskje må Heimen Husfliden ta sin del av æren for at feil navn blir bruk. De omtaler også bunaden som Marie Aaen bunaden, både på Instagram og sin nettside.

Historien om bunaden

Her er litt om historien til bunaden. Om noen skulle komme til å si noe annet – ja, dette er en bunad. Kan faktisk huske at jeg en gang i tiden hadde en håndarbeidslærerinne (som selv mener hun kan mye om bunader) hun sa at Marie Aaen bunaden ikke var bunad men bare en brodert kjole. Bunaden ble lansert mot slutten av 1940 tallet som festbunad for Østerdalen. Marie Aaen bunaden er en konstruert bunad. Denne har ikke vært noe arbeidsplagg eller hverdags klær for damene i Østerdalen. En dame sa til med engang at de sikkert hadde brukt forkle på bunaden i gamledager slik at de ikke skulle søle til stakken når de arbeidet.

Konkurranse om ny festbunad til Østerdalen

Bakgrunnen for Marie Aaen bunaden startet med Tynset Husflidslag sitt arbeid med ny festbunad for Nord-Østerdalen på tidlig 1940-tall.

Våren 1941 vedtok styret i Tynset Husflidslag å få laget utkast til en ny bunad for Nord-Østerdalen. Mange syntes at bunadene man hadde var for enkle og de ville gjerne ha en bunad til fest. Ikke rart at damene i Østerdalen kunne tenke seg brodert bunad, dette var absolutt i tiden. Før dette hadde både Hedmarken, Solør-Odal og Trysil fått broderte bunader.

I jobben med ny bunad var det en selvfølge at fagfolk skulle være med. Heimen anbefalte Ruth Arnestad Lødrup. Hun var lærerinne ved Statens Kvinnelige Industriskole, dessuten var hennes bestefar fra Østerdalen. Hun tok oppgaven og hadde i 1942 jobbet frem forslag til bunad slik vi kjenner Lødrupbunaden i dag. På grunn av krigen ble arbeidet med bunad utsatt.

Sommeren 1946 blir Ruth Lødrups forslag til bunad presentert. Og etter som årene hadde gått var det nå ønske om at jobben med ny bunad også skulle gjelde Sør-Østerdal. Så var høylytt diskusjonen i gang om Lødrupsbunad og ingen enighet. I tillegg hadde områdene sør i Østerdalen fått opp øynene for hva som foregikk og mente at denne jobben burde være for en bunad for hele Østerdalen og ikke bare Nord-Østerdal. Dette endte med bunadskomiteen høsten 1946 gikk ut med konkurranseinnbydelse.

Disse var med i bunadskomiteen som inviterte til konkurranse

Borgild Streitlien (Folldal), Signe Storstrøm (Alvdal), Helga Høyem (Tynset), Marit Gran (Kvikne), Hjørdis Telnes (Telneset), Gerd Hullbekkmo (Tolga), Beret Vang Moen (Vingelen), Ruth Øidal (Os i Østerdalen), Eli Bredalslien (Narjord), Oddbjørg Narbuvold (Tufsingdalen), Gunvor Moen (Ytre Rendal), Petra Helstad (Øvre Rendal) og Marit Gran (Stor-Elvdal).

Innen fristens utløp kom det inn forlag til bunad fra Tynset Bondekvinnelag, Signe Storstrøm (Alvdal), Signe Brattbost (Kvikne), i tillegg til Lødrupbunaden og Marie Aaen.

Uvennskap og krangel – to vinnere

I September 1947 ble de fem innkommende forslagene til festbunad for Østerdalen vurdert. I prosessen frem til avgjørelse av konkurransen var det både avisoppslag, debatter og uvennskap mellom tidligere venninner.

Etter flere runder med betraktninger og drøftinger kom man frem til at to av forslagene til ny festbunad for Østerdalen begge ble vinnere. Høsten 1949 markerte Tynset Husflidslag avslutning av prosjektet i Rambu.

Maria Aaen ble oppfordret til å delta i konkurransen

Maria Aaen som var utflytta Tynseting i Oslo, hun ble anmodet av bunadskomiteen til å delta i konurransen. Maria Aaen var leder av broderiavdelingen på Silkehuset i Oslo og hadde god greie på tekstiler.

Hvordan arbeidet har vært kan man få forståelsen av ved å lese brev Maria Aaen sendte til Borghild Streilien. Det var nok ikke bare enkelt! Hun er blant annet i kontakt med Klara Semb. Semb vil råde Maria Aaen til å ta utgangspunkt i brokade eller damaskmønstre å brodere etter. Semb sender henne så til Halfdan Arneberg (overlærer ved Statens Kunstindustri og Håndtverkskole). Hun skriver at hun føler at alt er galt, og at det er liten forståelse for å skulle skape noe nytt. Men Arneberg får i hvertfall gitt henne forståelsen av hvordan man skal brodere for at det skal regnes som norsk folkekunst. Hun er også i kontakt med konservator Randi Ask ved Norsk Folkemuseum. Ask er kritisk til at det skal broderes på en Østerdalsbunad da det ikke har vært broderi på draktene i Østerdalen. Ask mente at det kunne la seg forsvare å lage broderte bunader bare man ikke ga seg ut for at dette var gammelt. Hun anbefaler også å kunne brodere etter mønster fra rosemaling.

Rosemaling fra Alvdal

Inspirasjonen og mønsteret til broderiene på bunaden fant hun i Olenstua på Alvdal. Malingen skal være utført av ukjent kunstner i 1820. Stua er vakkert måla med rødbun brystning og blågrå overdel. Langs brystningen er det et bredt bånd med mangefarget blomsterbånd på svart bunn. Disse blomsterrankene stiger derifra opp langs dører og vinduer. Olenstua er i dag på Glomdalsmuseet.

Bunadens farger og fasong

Bunaden finnes i svart med grønne kanter eller grønn med svarte kanter.

Livet
Snittet på livet er etter et gammelt damask liv fra Stor-Elvdal.

Stakken
Fasongen er tatt fra andre Østerdalsbunader

Luen
Fasongen kjennes igjen fra andre honnluer og rynkeluer fra Østerdalen

Løslommen
har broderi på fremsiden og skråkant

Skjorten
Fasongen er som de andre bunad skjortene i Nord-Østerdalen. Har mansjetter på armer og krage. Mønsteret er fritt komponert av Maria Aaen

Forkle
Til den grønne bunaden brukes silkeforkle med ullbroderi og til svart bunad brukes vevet rutete forkle. Dette rutete forkle i svart med rutemønster i rødt og grønt har utgangspunkt i et gammelt vevet forkle fra Fåset, dette var i svart med kun røde striper som utgjør rutemønsteret.

Sølv
Det er ikke utarbeidet spesielt sølv til bunaden. Bunaden skal ha hekter tre foran på livet og eventuelt en øverst på livet.