Sør- og Nord-Østerdals kvinnebunad – en og samme bunad?

Ulikheter og likheter ved liv til bunaden 

Jeg får ofte spørsmål om hva som er forskjell på kvinnebunad fra Sør-Østerdal og kvinnebunad fra Nord-Østerdal, om det er forskjell? Det kan virke som at veldig mange Nord-Østerdøler har en oppfatting om Østerdalsbunad for oss er svart eller grønn stakk og rødt liv i fuglestoff, å for ikke å glemme det rutete forkle som en del av uniformen!

Jeg har forsøkt å lage en oversikt på hva som er ulikheter og likheter for kvinnebunad fra Nord-Østerdalsbunad og fra Sør-Østerdalsbunad. Dette blir kort versjonen! Dette er tema nok til å kunne skrive en hel bok om. De ulike delene av bunaden vil bli omtalt i hver sine blogg innlegg.

Først bør det nevnes

Østerdalsbunaden ble til i 1920 årene, og den har aldri siden vært helt ute av bruk. Den er fortsatt den samme. Den gamle Østerdalsbunaden (Nord-Østerdalsbunaden) og Festbunad for Sør-Østerdal har faktisk felles historie – i hvertfall frem til 1950.

I forbindelse med folks skolegang, reiser, bondeungdomslag og leikstevner ble det utvekslet mønster Østerdalsbunaden fra store navn som Hulda Garborg, Klara Semb og Anna Johannessen for å nevne noen. 

Hulda Garborg: blant annet engasjert i norsk folkedans, holdt sykurs, opptatt av å utviklet drakter man kunne danse i, inspirert av gamle norske folkedrakter (Hun og ektemannen Arne Garborg bodde en periode på Kolbotn ved Savalen i Nord-Østerdal).

Klara Semb: var med i leikarringen som Hulda Garborg startet og ledet. Etter hvert som Klara ble leder for leikarringen fikk hun dra rundt om i Norge å se mange ulike bunadstradisjoner. Hun gikk inn for å lage nøyaktige mønstre og den ferdige bunaden måtte følge lokal tradisjon.

Anna Johannessen: var sammen med sin mann Aksel Johannessen kunstnere som drev tegnekontoret «Heimen» i Oslo i nært samarbeid med spalten «Heimen» i det nynorske bladet «For Bygd og By» Hun arbeidet med forskjellig prydsøm og bunader. I 1923 ble tegnekontoret overtatt av Bondeungdomslaget i Oslo og ble til husflidsutsalget «Heimen». 

Klara Semb har nok engasjert seg i hvordan Østerdalsbunaden burde se ut. Hun holdt sitt første leikkurs i Storelvdalen i 1905, og man kan finne fotografier av henne iført gamle Østerdalsdrakter i den samme tiden. Man må regne med at bunadene som Klara Semb hjalp til med ble etterlignet av flere.

Til et stort lekstevne i Oslo i 1922 hadde Anna Johannessen sydd staslige Østerdalsbunader i Silkedamask. Samme år skriver Hulda Garborg i bladet «For Bygd og By» og forteller om bunader fra Olsokstemne på Tunheim (Tynset Folkehøgskule) hun velger å ikke å fortelle om silkebunadene fra Østerdalen – men heller bunadene som var laget i hjemmevevde stoffer eller fra norske leverandører. I denne artikkelen kan Hulda Garborg liste opp ulike varianter av Østerdalsbunader. Hun skriver at det var mest å se av skjøteliv, men hun forteller også om en livkjole der liv og stakk er i samme stoff og stakken er sydd på livet.

Det kan ramses opp ulike stoff som ble benyttet til bunadslivene, ofte kunne det være litt finere tøy som ble benyttet i disse. Variasjonen har vært stor. Ullstoff med trykk av rutemønster, bunadsliv sydd i grønn eller rødt ullstoff, ensfargede eller mønstrete liv av silke eller silkelignende stoffer. Møbelstoffer kunne også være aktuelt til bunadene. Østerdølene kjøpte stoff i vanlige butikker og sydde seg bunader av dette også. Det var lett å finne damaskstoff eller silke lignede stoff. Mest brukt er rød silkedamsk, men andre farger og stoffer er også vært brukt til bunads liv. 

Heimen arbeidet fra starten av 1920 årene med Østerdalsbunad beregnet på hele Østerdalen, mønsteret som benyttes til liv var basert på Anna Johannessens silkebunader. Dette er liv med påsydde skjøter.Senere i tiden 1924-1926 lånte Heimen et gammelt liv fra Trønnes i Stor-Elvdal og tok mønster av dette. På dette er skjøtene klippet sammen med ryggstykkene, ellers så er skjøtene foran og i siden sydd liv linjen.

Det ble lagt stor vekt på Heimen førte til denne bunaden – og Heimen var kanskje dominerende for bunadsfremstillingen i perioden 1920 – 1950. Heimen har fremdeles ikke noe skille på Nord- og Sør Østerdalsbunad, modellen heter «Østerdalsbunad, gammal modell».

Man kan kanskje anta at konkurransen om ny festbunad for Østerdalen (Maria Aaen bunad med flere) kan ha påvirket Østerdalsbunaden som ble utviklet på 1920 tallet. Kanskje var det disse nye bunadene som fikk fart på utviklingen av en festbunad for Sør-Østerdalen.

Sør-Østerdalsbunad 

Denne bunaden ble utarbeidet av Husfliden i Oslo i 1955 etter initiativ fra Åmot bondekvinnelag. Bunaden ble laget i sammarbeid med Landsnemda for bunadsspørsmål.Bunaden fikk skjøteliv og rutete stakk. Livet ble laget i grønt eller rødt. Hvilket liv Husfliden tok snittmønster i fra er den dag i dag uklart. Men det der så å si likt Heimen sitt mønster til Østerdalsbunad gammal modell.

Bunaden slik den ble presentert fikk ingen god mottakelse i Østerdalen. Det ble bare sydd noen få av denne bunaden. Og Husfliden i Oslo sluttet å tilby å sy denne før 1972. Damene i Sør-Østerdal krevde damaskstoff.

Siden 1960-tallet har en gruppe i Elverum Husflidslag jobbet for å få til en festbunad. Bunaden har gjennomgått endringer. Blant annet så er et bevart liv fra 1700-tallet utgangspunkt for bunadsliv til Sør-Østerdalsbunaden med 1700-tallets sømteknikker. Blant annet har det ikke innsnitt slik en del tidligere bunadsliv har hatt. Bunadslivet har mange valgmuligheter i stoff og lages i ulike ulldamsker, silkedamsker og andre ullstoffer. Det bør nevnes at det er i forbindelse med jobb til denne bunaden at det ble satt i gang produksjon av det gamle fugletøyet. 

Nord-Østerdalsbunad 

Da Husfliden på Tynset i starten av 1970 årene begynte å føre materialer til Nord-Østerdalsbunaden var det Heimens “Østerdalsbunad gammal modell” man tok utgangspunkt i når det gjaldt stoffer og farger. Husfliden Tynset fikk også opplysninger av Kjellfrid Hagen (Tynset) som hadde sydd denne bunaden i mange år. Husfliden Tynset fikk også hjelp av Husfliden Elverum når modellen skulle utformes. Det Elverum kunne hjelpe Tynset med var opplysninger om festbunaden for Sør-Østerdal slik den ble sydd.

Mest brukt er rød silkedamsk, men andre farger og stoffer er også vært brukt til bunads liv til Østerdalsbunaden eller Nord-Østerdalsbunaden. Mangel på utvalg i livtøy har gjort at de fleste mener at fargen på livet må være rødt.

Det var først i 1978 at Husfliden Tynset begynner å føre rødt fuglestoff til bunadsliv. 

Forskjell på liv til Sør- og Nord-Østerdals bunad

Så da er forskjellen kanskje ikke så stor på bunadslivene til disse bunadene, eller er det forskjell i det hele tatt? Utgangspunktet og mønsteret til liv var felles fra 1920 til ca 1950. Heimen bruker fortsatt samme mønster og har ikke skille på sør og nord. I 1955 blir det utarbeidet en egen bunad for Sør-Østerdal, denne er blitt revidert flere ganger. Når Husfliden Tynset på starten av 1970 tallet starter med å føre materialer til bunden så får de hjelp av Heimen Husfliden og Husfliden Elverum til utforming av modellen. Man kan med sikkerhet si at det har vært et felles utgangspunkt, og når man er på bunadslivene til de to bunadene i dag så ser de nokså like ut. Største forskjell er kanskje Sør-Østerdal sin variasjon i stoff, men denne variasjonen finnes egentlig Nord-Østerdalsbunaden også. Kanskje har begrensingen i variasjoner til stoff i bunadsliv til Nord-Østerdalsbunaden oppstått med Husfliden Tynset og lokale kursholdere? Jeg får ofte høre at Nord-Østerdalbunaden har to alternativer til livstoff – rødt fuglestoff eller ulldamsk! Da er det ganske festlig å være klar over at det først var i 1978 at Husfliden Tynset solgte fuglestoff og samtidig vite av alle valgmuligheter. Hva som ble brukt før 1978 og i tiden før Husfliden Tynset startet å selge bunadstoff til Nord-Østerdalsbunad fines det mange eksempler på. Det har vært røde liv med mønster men også andre farger. I slike tilfeller sier bilder mer enn ord, bunadslivene er ubeskrivelig fine og i stor variasjon av stoff!

Kanskje er det Husfliden sammen med kursholdere og sydamer som har stått for standardiseringen og litt vranglære ved kun å vite om to alternativer til livstoff. Dette er det på tide å gjøre noe med! Alle som skal ha ny bunad i Nord-Østerdalen tviler jeg på at har rød som yndlingsfarge (Selv er jeg kjempeglad i blåfargene), vær klar over alternativer og valgmuligheter. Kanskje finnes det et gammelt arvet liv som kan komme til nytte.

Kilder: Norsk bunadleksikon av Bjørn Sverre H Haugen 2005, Eit knippe av Noregs bunader Thorbjørg H. Ugland 1996, Bunader i Hedmark Fylke, Åsa Lange 1980, Våre Vakre Bunader Yngve Woxholth 1969.