Veien til svennebrev og egen bedrift

Med jevne mellomrom får jeg spørsmål om det går an å leve av å sy bunader og stadig vekk er det noen som spør om jeg syr alle slags bunader. I denne pratingen om bunader kan jeg fortelle om ulike bunader og at jeg gjør hele jobben selv, her er det ingen utenlands produksjon. Ferdigheter og kunnskap om bunader er det ingen som blir forbauset over – men enkelte undrer seg over at jeg nå ikke har annen jobb i tillegg.

Veien til å bli bunadtilvirker

På starten av året i 2017 bestemte for å ta utdanning som bunadtilvirker. Jeg fikk plass ved bunadsopplæringa som er et samarbeid mellom Studieforbundet kultur og tradisjon, Norsk folkedrakt forum, Norges Husflidslag og Norges Ungdomslag. Utdanningen er modulbasert med samlinger ved Raulandsakademiet og ved Norsk Institutt for bunad og folkedrakt.

Etter gjennomføring av alle seks moduler, skriftlig eksamen, dokumentasjon på godkjent praksis og svenneprøve er utdanningen gjennomført i løpet av 5 år.

Like viktig som alt man har lært på disse modulene har det vært med alle nye bekjentskaper, dette har gitt meg et stort nettverk av bunadseksperter. Undervisningen og opplegget har vært fantastisk, der vi har bodd vegg i vegg med undervisningslokalene, bare å spasere imellom rom, kantine og kurslokale.

Hver og en av alle lærerne har vært inspirerende og flinke! De har delt av all sin kunnskap og lært bort alle tips og triks. Vi har vært så heldige å lære av de aller aller beste! Det har vært et strukturert opplegg der man har fått opplæring i praktiske ferdigheter med tilbakemeldinger hele veien. Alle lærere på modulene stilte villige opp på «fritiden» og på «over overtid» etter dagens slutt for alle oss ivrige og lærevillige.

Alvdalsbunad AS

Starten på alt dette var at jeg i 2015-16 ble oppmerksom på den «Gamle Alvdalsbunaden», den var nesten blitt glemt. Den var ikke blitt produsert siden 1940 årene. Dette er en bunad i ullstoff med trykt mønster. Det fantes noen få eksemplarer som fortsatt er i bruk. Bunadsleksikonet omtaler den med et bitt lite avsnitt. Så i løpet av en toårs periode fant jeg frem til trykkblokken som var blitt brukt til bunaden, jeg fikk laget en kopi og trykte stoff selv. Samtidig var jeg «ute på bygda» og fikk låne bunader for mønsteravtak og studering av ulike søm teknikker.

Mottagelsen av bunaden ble vellykket. Siden oppstarten er det blitt laget om lag 60 bunader. Noen få er laget til små jenter i fra 3 års alderen, og de eldste som har fått sydd seg Alvdalsbunad er noen spreke damer på godt over 80 år.

I løpet av prosessen med å ta opp igjen Alvdalsbunaden bestemte jeg meg i 2017 for å slutte i kontorjobben jeg hadde for å kunne ta utdanning og for etablering av egen bedrift. Helt i starten leide jeg et lite rom i sentrum av Alvdal – dette ble etter hvert byttet ut med et større lokale. I oppstarten jobbet jeg mest med omsøm og søm av bunader og det var dette jeg trengte plass til. Etter hvert så jeg behovet for å kunne tilby et større utvalg av stoffer og tilbehør til bunadene. I 2020 var det igjen behov for mer plass. Vi var så heldige å kunne inngå avtale med Bane Nor Eiendom om leie av det fineste butikklokalet i Alvdal sentrum – nemlig Alvdal stasjon. I dag er lokalene romslige, en del brukes til butikk og en del er systue med kurslokale. Behovet for større plass økte med oppdragsmengden og utvalget av varer vi tilbyr. Butikken er hovedsakelig en bunadsbutikk, men en fin ekstra liten fot for bedriften å stå på er hjørnet vi har med nips og julepynt. Dette er det mange av kundene som setter pris på. 

Når jeg omtaler Alvdalsbunad så sier jeg ofte vi. «Vi kan gjøre…» osv.  Når kunder kommer innom og spør «kan dere…» eller «har dere…»  da tenker jeg ofte: hmm men «vi» er bare meg, eller… For det meste er det bare meg, men også noen hjelpere. For det er slik at jeg ikke hadde kommet så langt som dette uten gode hjelpere og de som vil meg vel. Min kjære Kai er den som tar seg av det aller meste som har med regnskap og økonomi å gjøre.  Jentene våre som i de travleste periodene kan ta i et ekstra tak der det er mulig og ikke minst min mor og far inngår i staben som stiller opp! I rekken av dette er også mine nærmeste tanter og onkler på Alvdal som gjennom årene har bidratt og stilt opp for meg med alt i fra å orke å høre på bunadsprat til å hjelpe meg med flytting av systue og butikk i tillegg til mye mer. Og deretter kommer søstrene mine og resten av slekta som handler i butikken.

Første lokale på 5 kvm
Oppgradering av lokale – 30 kvm

Videoen viser systuen før vi flyttet til Alvdal Stasjon

Motgang er uunngåelig

Det er mye jobb med etablering av bedrift, kanskje har det vært en fordel å ikke vite om alt hva det faktisk ville innebære. I oppstarten var jeg avhengig av inntekt utenfor bedriften, det var begrenset hvor mye jeg hadde mulighet til å ta ut i lønn i firmaet. Løsningen ble deltidsjobb ved alders- og sykehjemmet som jeg bor like i nærheten av. Denne deltidsjobben var en fast helgestilling med jobb lørdag og søndag hver andre helg. I realiteten så ble det til at jeg de to første årene jobbet hver helg – i denne perioden jobbet jeg også en del på ukedagene med alt i fra dagvakter, kveldsvakter eller nattevakter. Det ble lange dager med bunadssøm enten før eller etter ekstrajobben, så fritid har det ikke blitt så mye av. Men uansett – tusen takk Alvdal kommune som ansatte meg, dette har vært en trivelig arbeidsplass med flotte kolleger og et godt arbeidsmiljø!

Etter hvert som bedriften tok form ble det til at vi trengte ekstra kapital. Jeg har ofte hørt at det er lurt å bruke den lokale banken og ha et godt forhold til denne, da har du bankfolk som kjenner deg og som du kan snakke med. Men min lokale bank var ikke en gang interessert i å høre om hva dette egentlig dreide seg om – så det ble nei med engang. HELDIGVIS FINNES DNB! Tusen takk Per Ivar Knutsen for at du tok deg tid til en prat og viste interesse – og for at du hadde tro på oss! Vi er kjempefornøyde med DNB, og ganske praktisk at systemene til DNB snakker samme språk som regnskapsprogrammet Fiken. Vi er også kjempefornøyd med Fiken, det er så enkelt og vi klarer regnskapet selv. Man må aldri gi opp, noen ganger tar det bare litt lengre tid.

Ved enkelte anledninger, selvfølgelig med unntak, gjør jeg mine tanker om det lokalt er ønske om vår bedrift. De aller fleste som er innom har adresse Oslo, Hamar, Elverum eller Trondheim, til de av disse som må vente en time eller to på at bunaden skal bli ferdig er det en selvfølge å anbefale en runde på Steia til de andre butikkene – fremfor å anbefale en Tynset-tur. De fleste med butikker er opptatt av å handle lokalt å støtte hverandre. At interiørbutikken over gata fraråder noen av de store leverandører av «nips» til å selge til oss må man ta med et smil og et skuldertrekk. Fra det lokale næringsliv har jeg egentlig aldri opplevd noen interesse med unntak av når det kommer til dugnader eller ønske om å være med å dele på kostnader. Snodig er det jo at det lokale husflidslaget som jeg selv er medlem av ikke ønsker meg til kurslærer på noen av sine kurs og at de heller ikke kan tenke seg et samarbeid med rabatter til medlemmer og kursdeltakere på for eksempel bunadsstoff.

Jeg angrer ikke

Så er det kanskje bra at jeg ventet med å ta denne utdanningen og starte egen bedrift til jeg hadde passelig med arbeids- og livserfaring i bunnen. Uansett så er ikke mine 5 år på universitet og høgskole bortkastet. Jeg ville ikke byttet bort disse siste årene med mye jobbing, utdanning og bedriftsetablering med jobben jeg hadde før dette. For dette verdens beste jobb! Mottoet må være å aldri gi opp.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.